Korpuskli
1. bekkur 2002 - 2003
Nttrufri
ema um dr

Egg - Ungi - Hna - Lfsferlar nttrunni

vintri

Um dri
Fjlskylduger: hani, hna og hnuungi.
yngd: 1,5-2,0 kg.
Fengitmi: allt ri.
tungunartmi: 21 dagur.
Fjldi afkvma: 10-12 hnuungar.
Nytjar: egg og kjt.

slensku hnurnar eru taldar vera beinir afkomendur landnmsaldar hnsnanna (haughnsna).
r eru litlar og hargerar og skarta llum regnbogans litum egar sl skn.
essi tegund er ekki talin heppileg sem varphnur og eru tlsku hvtu hnurnar alveg teknar vi v hlutverki slandi.
Lftmi slenska hnsnanna er lengri en hvtu talanna annig a egar lengir tma er liti verpa r sennilega jafnmiki.
G varphna getur orpi allt a 300 eggjum ri
.
Efni fr Hsdragarsvefnum.

 

Skapandi verkefni



Kettir

vintri

Um dri
Fjlskylduger: hgni, la og kettlingur.
yngd: 2-4 kg.
Fengitmi: allt ri.
Megngutmi: um 60 dagar.
Fjldi afkvma: 3-5 kettlingar hverju goti.
Nytjar: Eru kelirfur og v manninum til skemmtunar!

slenski ktturinn hefur fylgt manninum allt fr landnmi. slenska kattarkyni hefur haldist nokku vel gegnum tina en n dag er ori svo miki um innflutning kttum a einhver blndun hefur tt sr sta.
gamla daga var ktturinn miki nytjadr slandi. Hlutverk hans var a halda rottum og msum fr hblum manna.
*Eins og flestir vita fer ktturinn snar eigin leiir
Efni fr Hsdragarsvefnum.


Skapandi verkefni


Hestur - lfsferlar nttrunni

vintri

Um dri
Fjlskylduger: hestur, hryssa og folald.
yngd: 350-450 kg.
Fengitmi: a vori og a sumri.
Megngutmi: rmlega 11 mnuir.
Fjldi afkvma: 1 folald (sjaldan 2).
Nytjar: treiar, kjt, h og hr.

slenski hesturinn er meal str en afar kraftmikill, lipur og snggur.
Hann hefur srstaka reihfileika sem hafa rast 1100 r, og er eini hesturinn heiminum sem br yfir fimm gangtegundum.
Litafjlbreytnin er vfrg og eru raun til hundru litasamsetninga slenska hestinum. M ar nefna mstt, leirljst, vindtt, glfext, skjtt, litfrtt og jarpt.
Efni fr Hsdragarsvefnum.

Skapandi verkefni

Kr

vintri

Um dri
Fjlskylduger: naut, kr og klfur.
yngd: kr u..b. 450 kg og naut 600 kg.
Fengitmi: allt ri.
Megngutmi: rmlega 9 mnuir.
Fjldi afkvma: 1 klfur (sjaldan 2).
Nytjar: kjt, mjlk, h og horn.


landnmsld voru nautgripir strsti hluti bstofns landsins. voru eir fyrst og fremst notair sem drttardr og gengu ti allt ri.
N ori eru flestir slenskir nautgripir kollttir en fyrir nokkrum ldum var meiri hluti eirra hyrndir og brndttir.
Mikil litafjlbreytni er slenska stofninum. Krnar geta veri rauar, svartar, kolttar, skjldttar, brndttar, grar, sgrar og svona mtti lengi telja.
Eiginleg rktun nautgripa hfst ekki fyrr en upp r 1930. var fari a halda km undir kvein naut sem ttu skara framr a einhverju leyti.
Efni fr Hsdragarsvefnum.

Leikur - a finna heiti nautgripum

Skapandi verkefni

Kindur

vintri

Um dri
Fjlskylduger: hrtur, r og lamb.
yngd: hrtur 80-100 kg og r 60-70 kg.
Fengitmi: nr hmarki desember/janar.
Megngutmi: tpir 5 mnuir.
Fjldi afkvma: 1-2 lmb (stundum fleiri).
Nytjar: ull, kjt, sltur, h og horn.

slenska saukindin kom hr fylgd fyrstu landnmsmanna og er af norrnu bergi brotin. Hn er harger, ngjusm og afurasm.
Forystuf er hvergi ekkt heiminum nema slandi. Forystuf fer undan fjrhpi rekstri og heldur hpnum saman og eru til margar sgur um afrek ess.
Fjrstofnar heiminum eru yfirleitt einlitir og eru v slensku saualitirnir venju fjlbreytilegir. slenska stofninum m finna t.d. hvtt, gult, mrautt, grtt, svart, golstt og botntt auk msa flekkttra afbriga.
Efni fr Hsdragarsvefnum.

Skapandi verkefni

Sngvar:

*Hani krummi hundur svn
*Litlu andar ungarnir
*





Bkur
*Hsdrin okkar
*Litla gula hnan

Vefefni
*Lfsferlar nttrunni
*Hsdragarurinn

* Verkefni Tlvum, skrift, lestur (hringekja)
* Verkefni 2 tlvum (hringekja)


Ba til dragar me mismunandi drum.
Hpar
Hsdr; Ba til hunda, ketti, kr, hesta, kannur, kindur, geitur,
Fuglar; Ba til hnur, endur, gsir,
Villt dr; Ba til hreindr, refir, minkar,
Ba til umhverfi fyrir drin dragarinum.
Skrifa tvr lnur um drin lti bla til a setja upp vegg me drunum dragarinum. Hafa etta verkefni rvdd .e. nota leir, pappr, ullarkembur, sag, pappamassa ekjuliti og trpltu.

Vettvangsfer- Hsdragarinn